Som tittelen sier, jeg har vært fryktelig heldig. Og ikke minst velsignet. Grunnen til at dette lyset har gått så kraftig opp for meg, var fordi jeg hadde verdens mest sjarmerende pike innom på jobb idag.
Mandager er skremmende stille, slik de skal være. Såklart skal det være litt mer fres nå i sommermånedene, og sannelig min hatt fikk jeg det i kveld. Den første timen, halvannen gikk rolig for seg. Jeg spilte litt biljard med to av stamkundene mine, og fikk vasket unna masse. Om det enda ikke er helt klart for noen, så jobber jeg som bartender.
Rundt midnatt var det fremdeles stille, til en venninnegjeng som innom for å få seg noen søte drinker, danse litt, og se om det var noen spennende gutter ute i kveld. Jeg tror skuffelsen må ha vært stor da nevnte venninnegjeng ramlet inn hos meg, og fant meg alene med fire, stusslige stamkunder. For all del, guttene mine er fine gutter, uten å være rene sjarmtroll av den grunn. Men jentene bestemte seg i alle fall for å teste ut om de kunne få seg noen søte drinker fremfor øl. For å bote på mitt labre manneutvalg, la jeg hele min sjel i å kunne gjøre opp for meg på drinkfronten, så jentene ble da fornøyde.
Dog, ikke lenge etter at drinkene stod på bardisken begynte det å ramle innom stadig flere gutteklubber. Hei hei, her jeg, medlem av gutteklubben grei! Det ble ganske tydelig at akkurat mine jenter i baren tiltrakk endel mannebein, noe som skapte en smule kaos på dansegulvet og morsom oppførsel. På kvelder som dette elsker jeg virkelig jobben min, og det gjør meg vondt å stenge serveringen. Jeg har jo underholdning i store masser! Det var hysterisk morsomt å se småhvalpene som nylig har fylt atten prøve seg på frøknene jeg hadde foran meg på hver sin stol. De satt jo selvfølgelig som pyntelige påfugler på hver sin barkrakk og pratet titt og ofte med meg. Småspurvene derimot spankulerte rundt påfulgene med oppførsel som minnet mest om gribber på en god dag.
I tur og orden fant hver og en av pikene seg noen gode kandidater for flørting. Noen spilte biljard, andre prøvde seg på dart, noen dristet seg til og med ut på dansegulvet med fuglene sine. Eirik, min kjære dørvakt og jeg, fikk oss som følger store runder med latterkrampe. Greit, enkelte av guttene var rimelig ekle i sine tilnærmelser, men jeg tviler ikke et sekund på at spisse damehæler gjør like stor skade. Eirik var observant dørvakt, og gjorde jobben sin godt. Man lar ikke fem vakre påfugler vandre ubevoktet rundt i selskap med en gjeng gribber. Ingen av jentene hadde det direkte grusomt.
Etterhvert som vi nærmet oss sjenkestopp, forsvant jentene. De turet ut med hver sin stolte hane, og tilbake satt alle småfuglene grønne av misunnelse. Jeg og Eirik gikk runder for å rydde glass, og diskuterte fenomenet sjekking på byen, og lo selvfølgelig godt. Først da jeg kom tilbake til baren, så jeg at den minste påfuglen satt igjen hos meg. Jeg forklarte på en høflig måte at det straks var sjenkestopp, så tiden begynte å løpe fra henne. Jenta så sørgmodig ut, så hun fikk kveldens siste drink hos meg. Jeg hadde nemlig ant hva som kom til å skje, lenge før katastrofen utartet seg for min lille venn.
Venninnen og gjenglemte påfugl hadde funnet seg en kar, som de arrangerte konkurranse om. Selvfølgelig tapte den minste påfuglen min. Hun var ikke like vulgær som Storefulg, og hadde ikke like store fjær å bruse med. Jenta forklarte at det var samme vise om og om igjen. Hun tapte alltid for en av de store fuglene. Halvveis ned i drinken fikk jeg høre det som alle bartendere eeeelsker å høre. Den lille klagingen vi ikke klarer å snike oss unna, helst mot slutten av kvelden, når vi har mest å gjøre. Denne gangen gjorde det meg ikke det grann. Eirik ryddet, og jeg satte meg ned med kaffekoppen og Fuglen. Hun fortalte om uhell i kjærlighet, en gang og bestandig. Jeg prøvde som best å muntre opp, og Eirik syklet etterhvert inn i samtalen.
Både Eirik og jeg har vært velsignede, vi har fått vært stormende forelsket, og lykkelige. Det hadde tydeligvis ikke Lillefugl. Da poengterte Eirik og lillefugl det pent ut for meg. Jeg har vært fryktelig heldig, og enormt velsignet. Ikke bare hadde jeg en kjæreste som jeg var veldig glad i. Han fikk være hele min verden, han viste meg verden med nye øyne. Han gav meg smaken på å være to, samtidig som vi var hver for oss. Men han viste meg gledene ved et parforhold, og han viste meg hva det faktisk vil si å mene ordene “jeg elsker deg”. For jeg har nemlig elsket hit, til evigheten og tilbake igjen. Og ja, jeg har vært kjempeuheldig. Aron fant sin vei til evigheten, og uansett hva jeg gjør, så endrer det ingenting. Men jeg har fortsatt fått elske med hud og hår. Jeg bare håper det blir Lillefugl sin tur neste gang, jeg tror hun trenger det mer enn meg.
