Endelig langhelg.

Det har vært godt med helg for en sliten sjel. Endelig en langhelg hjemme!

Kom hjem til gode venner, fine smil, de sjelevarmende samtalene, litt vin og deilige klemmer.

Vin gjorde ikke dagene til de beste, men for en kvelds lykke var det virkelig verdt det! Vi fikk servert nydelig lam av Ingunn, gammelsjefen stilte med varm rødvin, og det ble til og med gitarspilling! Kvelden føltes som om det siste halvåret ikke har skjedd i det hele tatt.

Noen endringer var veldig merbare. Jeg kunne ikke delta helt på samme måte som før, men fra min putehimmel i sofaen var det fortsatt magisk. Jeg fikk delta i hverdagsliv igjen! Selv om det ikke ble dansing og pianospilling, var jeg fortsatt et menneske, ikke kreftpasient.

Jeg er klar til å kjempe kampen videre, etter å ha kjent godt på hva jeg kjemper for! Jeg vil ha utallige slike kvelder. God mat, deilig vin, lystig samtale, og mye latter. Jeg kjemper for å få være et menneske igjen, istedenfor sengeliggende. Jeg kjemper for alt det vakre livet har å by på.

Realiteten har kommet over meg igjen etter ankomst på sykehuset. Den flotte sykepleieren min har tent lys til meg i vinduet, og jeg har blitt installert i sykesengen med en kopp te. Hun har gjort fengselet mitt levbart å komme “hjem” til.

Nå venter nye runder behandling, og forhåpentligvis en ny tur hjem til livet mitt igjen om ikke for lenge.

I mellomtiden, takk for for all støtten dere har gitt meg det siste halvåret! Dere er fantastiske! Stor klem fra Mylian.